Kva vil det seie å ha medlemsskap i eit friluftsråd?

Eit friluftsråd er eit fast samarbeid mellom to eller fleire kommunar og eventuelt organisasjonar om nærare definerte felles friluftsoppgåver. Samarbeidet er formalisert gjennom samarbeidsavtale, vedtekter, årsmøte, styre, arbeidsprogram, budsjett, årsmelding og rekneskap. Det vert fastsett ein eigen kontingent frå medlemskommunane til friluftsrådet, i Fjordane Friluftsråd er dette beløpet 20 kr per innbyggar.

For å bli medlem i Fjordane Friluftsråd må kommunen godkjenne ein samarbeidsavtale. Kvar deltakarkommune har eitt styremedlem med personleg vararepresentant per 15.000 innbyggarar, men ikkje fleire enn 3 medlemmar frå kvar kommune. Kvar deltakarkommune skal velgje 2 representantar med vara til representantskapsmøtet for heile kommunevalperioden. Deltakarkommunar med meir enn 15.000 innbyggarar møter med 3 representantar. Minst ein person i kommunen skal vere med i ei arbeidsgruppe.

Erfaringstal tilseier at Friluftsråda omset for fire gonger meir enn medlemskontigenten frå medlemskommunane, noko som gjer god utteljing for medlemskommunane.

Om du vil ha meir innformasjon om fordelane ved å vere medlemskommune i Fjordane Friluftsråd er det berre til å ta kontakt.

10 gode grunnar for å utvikle kommunen sin friluftslivspolitikk saman med eit friluftsråd:

1. Inkludering av alle innbyggarane:

Friluftsliv er ikkje berre ein aktivitet; det er ein livsstil for alle! Ein kommunal friluftspolitikk har ein brei støtte blant innbyggarane, og ved å fremje naturaktivitetar som gange, springing, padling og sykling, kan kommunen verkeleg setje farge på alle sine liv. Vi kan styrke bandet til idretts- og friluftsorganisasjonar, gjere allemannsretten sine pliktar og rettigheiter kjend, samt skape ein kultur for rydding av naturen og handtering av søppel.

2. Helse og livskvalitet:

Stiar som gjer betre tilgong til naturområder bidreg til auka trivsel og helse bland innbyggarane. Vi har studier som beviser at tid i naturen forbetrar humøret og både den mentale og fysiske helsa. Naturen kan vere eit førebyggjande tiltak mot einsemd og andre utfordringar.

3. Skuler og institusjonar:

Skuler og institusjonar treng naturen for å styrke læring, trivsel og motorisk utvikling hos elevane. Friluftsliv gjer også moglegheiter for å byggje sosiale relasjonar blant unge, og det bør vere ein viktig pedagogisk ressurs.

4. Busetjingsattraktivitet:

Grøntområder og vakker natur verkar inn på kvar folk velger å bu. Tilgong til rekreasjonsområder og naturopplevingar er avgjerande for val av bustadskommune.

5. Turisme og besøkende:

Ein friluftslivsstrategi kan gje eit løft til reiselivet ved å tilby spennande fasiliteter, natur- og historieformidling, samt attraktive naturopplevingar. Dette kan tiltrekke seg turistar og moglege næringsprosjekt.

6. Frivilligheita i oppsving:

Frivillege organisasjonar kan dra nytte av og bidra til friluftspolitikken. Samarbeidet mellom kommunen, frivillege og foreningslivet kan styrkast, med moglegheiter for å tilrettelegge områder, ta vare på badeplassar, bygge toalett, setje opp dagsturhytter, bygge gapahuk og mykje meir for kommunen sine friluftslivsentusiastar.

7. Natur- og arealforvaltning og sikring av områder for allmuen:

Friluftslivsprosjekt kan sikre områder gjennom ulike tiltak som oppkjøp for å ta vare på sårbar natur, skape nye friluftslivsmoglegheiter og handtere miljøutfordringar som forureining og bevaring av kulturmiljø. Klimatilpasningsprosjekt kan også inkludere friluftslivsmoglegheiter.

8. Meirverdi gjennom synergieffekter:

Ein kommunal friluftspolitikk kan skape synergieffekt, for eksempel når stiar vert bygga for skiklubbar og samtidig kan brukast av syklister og fotgjengere. Dette kan bidra til å knytte regionale turvegar saman, og friluftsråda speler ein sentral rolle i det nasjonale prosjektet friluftslivets ferdselsårer.

9. Fremje samarbeid:

Implementering av kommunal friluftspolitikk gjer kommunestyret moglegheiten til å engasjere innbyggarane og styrke samarbeidet mellom ulike sektorar. Dette fremjer samarbeid frå teknisk forvaltning til kultur- og fritidsforvaltning, barne- og skoleadministrasjon, og sosial- og helseforvaltning.

10. Sikring av midler:

Friluftsråda, som jobbar på tvers av kommunegrenser, er avgjerande for å søke midlar frå stiftingar og tilskotsordningar. Desse midlane kan støtte prosjekt som knyttast til ein langsiktig strategi for friluftsliv i kommunen. La oss saman sikre midlar for å skape eit fantastisk utemiljø!